Nevroplastisitet

Diagnosen nevroplastiske lidelser er foreløpig et svært lite kjent begrep i Norge, enda... Som Anita har nevnt tidligere så henger alt sammen med alt i kroppen vår. Hjernen vår er noe vi kan kalle plastisk, det vil si at den er formbar. Dette gjelder hele livet. Gammel vitenskap var at hjernen og det nervesystemet vi ble tildelt ved fødsel var IKKE mulig å endre. Fikk du en skade i hjernen var den varig og ikke mulig å gjøre noe med- dette lærte Anita på universitetet, men nektet å godta ordene fra sine professorer. Derfor begynte hun å forske på nevrologi allerede under studiet. Nå i dag vet vi annet- hjernen og nervesystemet våret kan vi ABSOLUTT gjøre noe med ! Vi må bare ha korrekt hjelp og veiledning.

Alt vi lærer, opplever, føler og erfarer er med å skape nye koblinger i hjernen vår, og endrer den litt hele tiden. Over tid kan koblingen bli "hardkoblet" og automatisert. Koblingene vi snakker om her har stor betydning for hvilke signaler som automatisk sendes til kroppen vår. Når vi jobber nevroplastisk lærer vi hjernens evne til å lære noe nytt, og på den måten lar det gå nye signaler til kroppen vår. Dette kan vi gjøre så lenge vi lever og vår bevissthet og vilje til å trene mentalt på dette er det viktigste for å lykkes. Autopiloten vil til slutt skru seg på og vi trenger ikke jobbe like konsentrert med det nye mønsteret- akkurat som vi lærer å sykle...

Hvordan vet du så om dine plager er nevroplastiske ?

Det første vi gjør når vi får fysiske plager er å oppsøke fastlegen som gjør en undersøkelse av oss og sender oss til ulike prøver og analyser -som blodprøver eller røntgen undersøkelser. Men dersom de ulike utredningene, prøvene og undersøkelsene ikke viser noen patologi, kan det være en indikasjon på at plagene dine er nevroplastiske. Det vil si ikke strukturelle skader på kroppen. Men like viktig som fysikken vår er hodet som Anita kaller vår hard disk. Er det virus på hard disken din blir også resten av datamaskinen din også sterkt påvirket- den styrer faktisk alt annet. For ¨å forklare dette grundigere må vi forstå mer om vårt nervesystem.

Nervesystemet

Nervesystemet er en fellesbetegnelse på alt nervevev i kroppen. Dette kan deles inn i det sentrale nervesystemet- hjernen og ryggmargen, og det perifere nervesystemet- alle nerver i resten av kroppen.

Videre deles nervesystemet funksjonelt opp i det somatiske " kontrollerbare" og det autonome " ikke viljestyrte" nervesystemet. Det autonome nervesystemet styrer aktivitetene i de indre organene for å opprettholde likevekt i basale kroppsfunksjoner som kroppstemperatur, blodkarenes diameter, blodtrykk, pustefunksjonen og fordøyelsen.

Det autonome nervesystemet deles inn i det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet.

Det sympatiske nervesystemet står for " fight and flight" der vi gjør oss klar til kamp fra den gamle steinalder hjernen som til stadighet måtte sloss mot store farer. Det parasympatiske systemet står for "rest and digest " der vi roer oss ned.

En viktig rolle i det parasympatiske nervesystemet er Nervus Vagus- den 10. kranialnervekjernen, som har 160 000 nervetråder fra nakken til langt ned i magen vår. Denne vagus nerven innhenter til stadighet inn informasjon om hvordan vi har det- blant annet kjenner etter hvordan vi puster. Puster vi langt opp i brystet sender vagus nerven signaler om at vi er stresset og skal gjøre oss klar til kamp, og gjør at vi produserer adrenalin og kortisol.

Nevroplastiske lidelser

Plagene kan ta mange former, men mange opplever det som utmattelse, smerter, hjernetåke, svimmelhet, influensafølelse og/eller verk i kroppen. Nevroplastiske plager kan oppstå etter sykdom, skader, infeksjoner, tøffe medisinske behandlinger, stress, livskriser, mental, emosjonell eller fysisk belastning over tid.

Mye av det vi tidligere trodde om smerte har vist seg å ikke stemme så bra som vi har trodd. Dette forklarer også hvorfor så mye smertebehandling med medisiner ikke virker særlig godt ved kronisk smerte.

De siste 10 årene har måten vi forstår kronisk smerte og endret seg mye. Forskere har nå mye mer informasjon om hvordan smerte prosesseres og hvordan kronisk smerte utvikles. Dette er takket være hjerne bildeteknologi.

Smerte er en måte hjernen din prøver å holde deg trygg og beskytte deg fra skade, og smerte er ikke en ren fysisk opplevelse, den er like mye mental.

I dag forstår man smerte igjennom en bio-psyko-sosial modell. Dette vil si at det finnes både biologiske, psykologiske og sosiale komponenter i smerte, som alle påvirker hverandre. Smerte er ikke bare et resultat av en skade eller et virus, det er en opplevelse som er en kombinasjon av det som skjer i kroppen din, i hjernen din og hva som skjer rundt deg.

Smerteopplevelsen kommer fra hjernen og nervesystemet ditt.

Smerten kommer ikke nødvendigvis fra stedet i kroppen hvor du kjenner smerten. Ved akutt skade i vevet vil en del av opplevelsen komme fra smertereseptorer på skadestedet, men ved kronisk smerte kommer smerteopplevelsen etterhvert aller mest fra hjernen og nervesystemet ditt.

Dette er sant for all type smerte - om det er en vond rygg eller hodesmerter. Mye tyder på at en del andre kroniske symptomer også kan komme fra hjerne/ nervesystem. Dette kan for eksempel være fysiske symptomer på angst, svimmelhet eller utmattelse.

Selv når smerten trigges av skader i vevet, kommer altså ikke smerten fra skadestedet, men fra nervesystemet. Nervesystemet mottar informasjon fra smertereseptorer i vevet. Men denne informasjonen er bare en av det hjernen tar med i beregningen når den vurderer hvor mye og hvor sterk smerteopplevelsen skal være. Dette mønsteret kan vi endre via ulike teknikker.

Spesialist på nevroplastiske lidelser,

Dr. Laila Five

Anita har vært i dialog med en av Norges fremste eksperter på nevroplastiske lidelser og har fått tillatelse til å referere til Dr. Five:

Som allmennlegespesialist i utdanning til psykiater, har jeg en dyp interesse og et engasjement for feltet stressmedisin og behandling av uforklarlige medisinske tilstander. Med en utdannelsesbakgrunn fra Universitetet i Bergen i 2010, har jeg kontinuerlig utvidet min kompetanse gjennom ulike spesialiserte kurs og utdanninger, spesielt i områdene stressrelaterte lidelser og nevroplastisitet.

Har du noen gang lurt på hvorfor visse smerter og plager vedvarer, selv etter at den opprinnelige skaden har grodd? Svaret kan ligge i hjernens fascinerende evne til å tilpasse seg og reorganisere seg selv, en prosess kjent som nevroplastisitet. Mens denne evnen er essensiell for læring og tilpasning, kan den noen ganger føre til vedvarende symptomer og dysfunksjoner når hjernen tilpasser seg på en negativ måte. Dette er kjernen i hva vi kaller nevroplastiske lidelser.

Les gjerne mer om Dr Five på nettsidene, der du også kan melde deg på kurs:

www.doktorfive.no

Hvordan vet jeg hva som stresser meg ?

Dr. Torkil Færø er en Norsk lege som Anita mener har gjort en revolusjonerende oppdagelse med å kunne måle når vi mennesker er stresset- og ikke minst HVA som gjør at vi stresset hvis vi ikke helt er klar over det selv. Livet vi lever nå innebærer at vi stor del av tiden løper i et hamsterhjul, og det som var opplevd som farer før er nå byttet ut av andre stress faktorer. Tradisjonelle målinger hos fastlegen vil ikke kunne avdekke dette på ordinære undersøker og blodprøver, men i boken Pulskuren kan vi lære kroppen vår bedre å kjenne, anbefaler denne boken på det varmeste.

Hvordan kan vi jobbe for at kroppen kommer i det rolige parasympatiske nervesystemet?

Som Anita har skrevet tidligere så er Nervus Vagus essensiell i det parasympatiske nervesystemet, som står for ro og hvile. Hvordan du kan jobbe med å stimulere nervus vagus på egenhånd står under rubrikken VAGUS.