Artikkel om akupunktur av Anita Leknes 

UMEÅ UNIVERSITET

Institusjonen for Medisinsk Rehabilitering

Sjukgymnastikprogrammet

EN LITTERATURSTUDIE OM

AKUPUNKTURENS

NEVROFYSIOLOGISKE EFFEKTER

Anita Leknes

Prosjektarbeid i Klinisk Fordypning 5p

Termin 6 Vt 1998 Sg 2/95

INTRODUKSJON

I Kina har akupunktur blitt benyttet innen medisinen i flere tusen år (1-7). I de tidligste tidene rundt steinalderen brukte man nåler av sten (1,3), for å senere gjøre nålene av materialene ben og bambus. Metallnåler kom ikke før sammenstillingen av de mest berømte verket innen kinesisk medisin- «Huang Di Nei Jing». Oversatt betyr tittelen « The Yellow Emperior's Classic of Internal Medicin», og boken ble trolig ikke sammenstilt før tredje århundre før Kristus (1).

Historien bak oppdagelsen av akupunktur brukes å bli forklart ved at en kriger ble såret av en pil- pilen ble fjernet og såret legdes samt at en annen usammenhengende del av kroppen også ble botet. Denne historien kan nok virke overdreven, men klart er det i alle fall at kinesiske leger opp igjennom årene har vært observante å sett sammenhenger mellom stikk punkter og sykdommer som har blitt botet. De innså også at det ikke er selve dybden eller størrelsen på stikket som er betydning, men selve den ekstakte lokalisasjonen av stikket som er sentralt- akupunktur punktet.

Forklaringen med kreftene Yin og Yang er brukt innen den tradisnonelle kinesiske medisinen for å forklare fysiologien og patofysiologien til et menneske og anvendes som en guide for diagnose og behandling i klinisk arbeid (3). Kineserne hevder bestemt at disse to kreftene ikke kan eksitere uten hverandre, og at ubalanse mellom disse skaper sykdom (3,5).

Bruken av akupunktur har fra østen spredd seg hit til vesterlandet. Og angående troverdigheten her i vest skriver professor Anderson ved fysiologiske institusjonen i Gõteborg;»Jag vill helhjãrtat understryka vikten av att akupunktur innom svensk sjukvård måste bygga på vetenskaplig grund». Han skriver videre at det er viktig å innse at funksjonelle behandlingsmetoder som akupunktur, utnytter fler og komplekse biologiske mekanismer. Der effekten avhenger både av fysiologiske og psykologiske faktorer (10, s. 2177).

Sosialstyrelsen i Sverige godkjente i 1984 akupunktur for behandling ved smertetilstand

(6,8,9), og i en nyere utredning fra socialstyrelsen 1991 (23) behandles forslaget om akupunkturbehandling ved sykdom (6,8). Allerede i 1979 ved et interregionalt WHO-møte i Peking fastla man en liste over sykdommer som man anså gode for akupunkturbehandling. Denne listen inneholdt 41 diagnoser innen respirasjons systemet, øye-, munn-, gastro- og intestinale- og nevrologiske – og muskeloskeletaleproblemer (8). Se bilag 1.

I følge Jayasuriya (1) er akupunktur en behandlingsmetode som er sikker, enkel, effektiv og økonomisk, den er også bra ettersom den kan bli brukt av personal etter en kort stund med trening (1). Hva har så denne behandlingsmetoden for noen effekter?

MÅLSETNING

Målet med denne studien er ut i fra litteraturen undersøke akupunkturens nevrofysiologiske effekter med avseende på å analysere smerte og ulike sykdommer.

METODE

Litteratur har blitt søkt på medline, bibsys og sinahl på søkeordet akupunktur, slag og astma. Samt at litteratur på Nevrologiske klinikken ved Norrlands Universitets Sykehus også har inngått i litteratursøket.

GATE TEORIEN

Når det gjelder dokumentasjonen innen smertebehandling og akupunktur har denne behandlingsmetoden en smertesenkende effekt ved at smerteterskelen heves. Dette er den fysiologiske basen for akupunkturens virkning ved smerteminskning, samt at den også forklarer smertereduksjon ved artritter, tannverk, hodepine, nedre korsryggsmerter og andre likeverdige smerteproblemer.

Forklaringen bak smertereduksjonen ved akupunktur er Gate Controll Teorien- framført av Melzack og Wall (ref. I Clinical Acupuncture av Jayasuriya (1)) i 1965. Teorien går ut på at smerte er styrt ved en funksjonell port vid åpen og smerteimpulser kommer igjennom med letthet. Men når akupunkturnåler stikkes inn i huden strømmer det ut en annen strøm av ikke-smertefulle impulser som årsaker at denne porten stenges. Altså skjer det en inhibering av smerteimpulser og ingen smerte føles, ikke engang under et kirurgisk inngrep (1) (Se bilat 2).

ENDORFIN TEORIEN

En annen dokumentert effekt ved akupunkturens smertelindring er utsondringen av kjemiske transmittorer. Det naturlige forløpet til disse kjemiske transmittoriene er ennå ikke kjent, men Pomenranz (ref I Clinical Acupuncture av Jayasuriya (1)) hevdes det at det er emnet endorfin som spiller en klar hovedrolle. Han hevder ta smertelindringen skjer når endorfinet binder seg til opiatreseptorene i hjernecellene. I følge Jayasuriya er det også blitt gjort dyreforsøk der kaniner har fått akupunktur og kjemiske transmittorer definitivt har blitt involvert i mekanismene bak akupunktur. Smerteterskelen til en kanin er også hevet ved akupunktur- som på et menneske i følge samme forfatter (1).

Videre om endorfiner er det dokumentert at de skapes i hypofysen og i mitthjernen der kjemikaliene kalles for enkefaliner. Disse enkefalinene antas å indirekte være smerteinhiberende, gjennom å minske en celles mottagende input. I følge Jayasuriya (1) er disse funnene innen endorfiner også blitt bekreftet av andre forskere utenfor Kina som for eksempel Pomeranz, terenius, Chapman og Meyer (1). I en artikkel om akupunktur for behandling av astma skriver Andersson (6) om at akupunktur bygger på omstilling av endogene smertekontrollerende systemer. Han hevder at det dannes beta-endorfiner i ekvivalente mengder fra proopiomelanocortin i hypofysen (6). Akupunktur utover også sin effekt på blant annet stimulering av A- deltafibrer, der stimulering av disse smertefibrene kan høye produksjonen og frisettingen av beta-endorfiner som da fører til smertereduksjon (8,12).

Denne frisettingen av smertereduserende stoffet endorfin, kan skje på ulike oppoverstigende smertebaner i ryggmargen, mitthjernen, hypothalamus eller thalamus. Den limbiske hjerten er kjent for å transportere de affekt- kognitive aspektene av smerte persepsjon igjennom den mediale oppoverstigende banen. Iblant hovedkomponentene i det limbiske systemet; hypothalamus, nucleus accumbens, amygdala og hippocampus, har aspekteret kring smertelindring ved akupunktur blitt involvert. Functional MR Imagin (fMRI) ved akupunktur har vist et økt signal i hypothalamus og nucleus accumbens kontralateralt, samt en senkning av signaler i hippoampus, deler av den ateriore cingulære cortex (ACC), prefrontale cortex (PFC) og den superiore posteriore pariental cortex (PCC) bilateralt amygdala kontralateralt og caudale nucleus ipsilateralt. I kontrast, forårsaket prikking over et akupunktur punkt økt signal i hoved somatosensoriske, thalamus, posteriore-caudale delen av ACC, supplumentære motor området kontralateralt, putamen ipsilateralt og andre somatosensorie cortex, insula, PFC og PPC bilateralt. Konklusjonen av denne studien ble så at akupunktur stimulasjon involverer den limbiske hjernen som kan bli assosiert med aspekter inne nedovergående antinoisepsjon og affektiv- kognisjon av smertepersepsjon (11).

SYKDOMSBEHANDLING

HOMEOSTASEMEKANISME

En annen viktig effekt som akupunkturen gir er homeostase eller med andre ord en regulatorisk effekt som justerer kroppens indre miljø. I vanlige tilfeller blir homeostasen oppfylt av balanseaktiviteten til de sympatiske og parasympatiske delene innen det autonome nervesystemet samt av at det endokrine systemet. Med andre ord er det et stort antall homeostatiske mekanismer i kroppen som regulerer bland annet respirasjon, hjertelag, blodtrykk, miksjon, metabolisme, svetting, temperatur, ionebalanse i blodet og mange andre vitale parametere. Disse mekanismene er ved visse sykdommer alvorlige ute av system. I slike tilfeller har akupunktur vært en meget positiv erfaring for å oppnå likevekt (1).

ASTMA

Angående homeostase ved respirasjon har akupunktur ved astma vist en positiv effekt på flødehastighet, luftveismotstand og residualvollum (6,8). Ved akupunktur dannes beta-endorfin og adrenokortikotropt hormon (ACTH) i ekvivalente mengder fra proopiomelakortin i hypofysen, og ACTH kan påvirke respirasjonssystemet via binyrebarkssteroider. Via det autonome nervesystemet så kan altså den sentralnervøse kontrollen av bronkietreet minske pustemotstanden.

Et annet spekter ved astma er at akupunkturen kan ha en positiv effekt ved immunologiske mekanismer, som for eksempel en antiinflammatorisk effekt igjennom frisettningen av calcitonin gene- related peptide (CGRP) og perifer stimulering (8). En undersøkelse gjort av Christensen m fl (16) omfattet 17 pasienter med stabil helårsastma. Pasientene ble randomisert blindt enten å motta korrekt akupunktur eller placeboakupunktur. Varigheten til undersøkelsen var 11 ulker og bestod av en forperiode, terapiperiode samt en postperiode. Pasientene mottok 10 behandlinger i løpet av en 5 ukers periode. Effekten på lungefunksjonen ble daglig målt av pasientene i hjemmet. Morgen- peak flow, kvelds-peak flow, forbruket av beta2- agonist aerosol så vel som subjektive astmasymtomer ble skrevet i en dagbok. Gruppen som mottok korrekt akupunktur behandling fikk en signifikant bedring av sin astma igjennom hele undersøkelsen. I forhold til placebogruppen fantes det kun signifikante forskjeller etter 2 ukers behandling (16).

Takishma m fl. (17) har også gjort en studie av akutte astma pasienter der de har undersøkt den bronkodilaterende effekten ved akupunktur. Studien de gjorde bestod av en enkel blind studie bestående av placebo akupunktur, placebo stimulasjon samt en korrekt akupunktur behandling. Undersøkelsen skulle måle den totale forandringen i respiratorisk motstand (Rrs). Antallet pasienter i studien var totalt 10 ,der 6 var kvinner og 4 var menn og alderen var 41 til 66 år. Resultatet av studien ble at 7 av de 10 pasientene fikk mindre astma atakker etter å ha mottatt akupunkturbehandling, samt at i 10 av 26 korrekte akupunkturbehandlinger så sank Rrs signifikant, mens den kun ble mindre i 1 av 17 placebobehandlinger (17).

KARDIOVASKULÆRE SYKDOMMER

Når det gjelder homeostase ved kardiovaskulære sykdommer så har Ballegård m fl. (18) gjort en undersøkelse av 26 pasienter med stabil angina pectoris resistent til medikamentell behandling. Studien var randomisert der 13 deltok i en korrekt akupunkturbehandling eller 13 i en placebo gruppe etter en enkel blind struktur. De som mottok placebo fikk nåler i punkter i samme spinale segment som de korrekte men utenom de kinesiske meridianene. Studien varte i 9 uker og effektene ble evaluert fra en skala om angina atakker, nitroglyserin konsumpsjon i øvelse tester.

Av de pasientene som mottok korrekt akupunktur så fikk de en signifikant økning i hjertets arbeids kapasitet samt at 6 av de som mottok korrekt akupunktur og 1 av de som mottok placebo opplevde en generell bedre velvære etter behandlingen. Median forskjellen ved angina atakker var 29,5 % og ved nitroglyserin konsumpsjonen 5%. Ingen signinifikant effekt ved placebo gruppen kunne observeres (18). Andersson (8) viser til en studie gjort av Richter og medarbeidere som også har undersøkt pasienter med stabil angina pectoris. Richter m fl. Undersøkte 21 pasienter som tross intensiv medisinsk behandling ofte hadde angina atakker. I studien sammenliknet de pasienter som mottok akupunktur og placebotabletter. Akupunkturbehandlingen hadde blitt utført under en 4 ukers periode med 3 behandlinger pr uke. Antallet angina atakker hadde minsket, arbeidskapasiteten hadde økt samt at ST-senkningen ved sammenliknbar maksimal belastning hadde minsket fra 1,3 til 0,7 mm etter akupunktur (8).

MIKSJONSPROBLEMER

Når det gjelder miksjonsproblemer så har akupunktur blitt prøvd i sammenheng med blæreinstabilitet med uhemmet detrusormuskel- kontraksjoner og enuresis nocturna hos barn så som ved tregninger hos eldre kvinner. Blærefunksjonen spesielt hos barn ser ut til å ha en stor effekt av akupunkturpunktet innom et relevant spinalsegment. Refleksene til miksjonen står styrt under innflytelse av supraspinale senter, men også fra mekanoreseptorene i blære, urinveier og andre segmentelle strukturer. Ved hjelp av elektrisk stimulering av visse afferenter har man kunnet normalisere reflekser over kortere og lengre tid (8).

INFEKSJONER

Immunøkning er også en effekt som akupunkturen kan gi, der motstand mot sykdommer stiger. Det er blitt vist en økning av leukocyttene- de vite blodkroppene, antikropper, gamme- globuliner og andre substanser som øker motstandskreftene i kroppen. Jayasuriya (1) skriver også videre at man får en økt mengde av nevnte antikropper ved akupunktur, og at den antagelig blir oppnådd av aktivasjon av reikuloendothelial systemet. Forfatteren mener derfor at akupunktur kan være en effektiv bekjempning av infeksjoner, samt at akupunktur kan bli en stor konkurrent til antibiotisk terapi ettersom den også indikeres i bruken ved resistanse eller hypersensitivitet til antibiotika og i kroniske infeksjoner hvor antibiotika har mislykkes eller gitt oppkomst til alvorlige bivirkninger. I følge Jayasuriya (1) har det i Kina vist seg at akupunktur alene har vist en stor effekt ved infeksjoner i blindtarmen og tonsillene (1). Som tidligere nevnt har denne immunologiske effekten også vært til stor hjelp for pasienter med astma, der det skjer frisettning av stoffet CGRP ved perifer stimulering (6,8).

NEVROLOGISKE SYKDOMMER- SLAG

Akupunktur har også den effekten at den bidrar til å øke motorisk forbedring til pasienter som har blitt paralysert av en eller annen grunn. Til og med gamle tilfeller av motoriske lammelser gir bra respons på akupunktur til tross for mislykkede resultat med andre behandlingsmetoder tidligere. Forklaringen bak er kompleks og involverer antidromisk stimulig av fremre hornceller og deres re- aktivasjon gjennom en biofeedback mekanisme som opererer gjennom Renshaw- og Cajal celler til ryggmargen eller deres kraniale ekvivalens (1).

Johanson (9,19) gjennomførte en undersøkelse på pasienter som nylig hadde fått slag. Gruppen med 78 pasienter deles tilfeldig inn i to grupper der samtlige fikk tradisjonell fysioterapi og arbeidsterapeutisk terapi, men den ene gruppen på 38 fikk dessuten akupunktur 2 ganger i uken under en ti ukersperiode. 40 pasienter deltok i kontroll gruppen. Før behandlingen startet ble motorisk funksjon, balanse og ADL (Barthel's Index) målt samt 1 og 3 måneder etter slaget hadde inntruffet. ADL ble også målt etter 12 måneder. Livskvalitet ble i tillegg målt etter Nothingham Health Profile 3,6 og 12 måneder etter slaget hadde inntruffet. Undersøkerne fant ut at pasienten e som mottok akupunktur fikk en raskere rekonvalesens enn kontroll gruppen, med en signifikant forskjell for balanse, mobilitet, ADL, livskvalitet og dager brukt på sykehus eller sykehjem. Ettersom mange i kontrollgruppen fortsatt ikke bodde hjemme i motsetning til 25 av de 28 som mottok akupunktur, så er det et økonomisk aspekter i det hele. En pasient i kontroll gruppen koster §30,000, man sparer dermed §26,000 per pasient. Et annet aspekter i undersøkelsen er akupunkturens innflytelse på hjernens plastisitet, der artikkelen tar opp at det er blitt påvist at akupunktur kan påvirke en frigjøring av ulike transmittorer og peptider. Som så skulle kunne gi en økt tendens til reorganisering, nervevekst eller frigivning av nervevekstfaktorer (19).

Liknende studie er blitt uført av Sãllstrõm med fl. (4) der hensikten med undersøkelsen var å finne ut om akupunkturbehandling i tillegg til rehabiliteringsprogram for slag pasienter i subakutt fase kunne påvirke pasientenes motoriske funksjon, ADL og livskvalitet. Studien ble gjennomført som en randomisert, kontrollert undersøkelse av 45 pasienter, der pasienter både i kontrollgruppen (n=21) og akupunkturgruppen (n=24) fikk et individuelt tilpasset rehabiliteringsprogram. Akupunkturgruppen mottok akupunktur i 20-30 minutter 3-4 ganger per uke i 6 uker. Den motoriske funksjonen (Motor Assessment Scale), ADL- funksjonen (Sunnaas ADL Index) og livskvaliteten (Nottingham Health Profile) ble undersøkt ved innkomst og 6 uker senere. Begge gruppene viste en signifikant bedring av motorisk funksjon og ADL, men akupunkturgruppens bedring var signifikant større enn kontrollgruppens. Kun akupunkturgruppen angav en signifikant bedring av livskvaliteten. Undersøkerne konkluderte med at akupunktur kunne gi en positiv tilleggseffekt hos slag pasienter som gjennomgår et rehabiliteringsprogram i subakutt fase etter slaget (4).

En annen undersøkelse ble gjennomført av Hu med medarbeidere (20) med en randomisert kontroll studie for behandling med akupunktur i tillegg til tradisjonell terapi for akutte slag pasienter. Totalt va det 30 pasienter i alderen 46-74 år. Den ene gruppen som mottok akupunktur som tilleggsbehandling fikk dette 3 ganger i uken for en 4 ukers periode. En signifikant bedring i neurologisk utløp ble observert i akupunkturgruppen dag 28 og dag 90. Samt at forbedring i nevrologisk status var beste for pasienter med dårlig nevrologisk status fra starten (20).

PSYKOLOGISKE SYKDOMMER

Psykologisk anses også akupunktur ha en klar effekt. Der den medfører ro og angstdempende effekter i tillegg til en beroligende effekt. Noen mennesker faller til og med i søvn under behandlingen, men våkner opp pigge. Det har i følge Jayasuriya (1) blitt vist at det skjer en senkning i delta og theta bølgeaktivitet på elektroencephalogram under en akupunkturbehandling, og at denne effekten av akupunktur har litt brukt ved behandling av diagnosene insomnia, angst, abstinens etter missbruk, epilepsi samt ved oppførsel problemer (1).

Den angst dempende effekten er ifølge Jayasuriya (1) trodd å henge sammen med mitt-hjernens retikulære formasjon og spesielle andre områder i hjernen. Han hevder også at målbare effekter har også blitt rapportert på metabolske kjemien i hjernevevet, der et eksempel er en økning av dopamin innholdet i hjernen etter akupunktur. Dette han så ifølge forfatteren telle for effektiviteten av å påvirke visse mentale forstyrrelser, samt for Parkinson pasienter som har redusert mengde dopamin i hjernen (1).

Ved depresjoner er det gjort undersøkelser med akupunktur. Ifølge Andersson (8) har forskere i Russland funnet at man går forbedrede symptomer ved depresjoner samt at omsetningen av noradrenalin, dopamin og dopa normaliseres. Andersson (8) refererer også til en kinesisk studie som sammenliknet effekten av akupunktur med amitriptylinbehandling. Begge disse gruppene viste en signifikant bedring ifølge Andersson (8). Også ifølge samme forfatter er det ved en undersøkelse i Peking blitt bevist en signifikant økning av stoffet 5-HT og 5-HIAA samt av stoffet noradrenalin, derfor mener forfatteren at dette er en mulig forklaring til den antidepressive effekten av akupunktur. Som effekten av seretonin- og noradrenalintransmisjonen gitt av tricykliske antidepressiva. Men at dette er et framtidsaspekter innen akupunktur (8).

Andre psykiske effekter av akupunktur er også blitt registrert, der pasienter får bedre søvn (4,7,8,15), bedre humør (7,8,15), mindre spenninger og økt selvtillit (7,15), økt livskvalitet (4,9), økt energi (4) samt økt minne (8,15).

MISSBRUKSBEHANDLING

Dette med behandling av abstinensproblemer beskrives av Andersson (8) der han skriver at akupunkturbehandling og abstinensproblemer etter misbruk av opiater introduseres i begynnelsen av 1970- tallet. I følge forfatteren stimuleres et område i ytterøret bak hørsel gangen motsvarende innervasjonen av en gren fra n. vagus. Samme forfatter viser også til studie av Bullock for behandling av alkoholabstinens Studien var kontrollert er behandlingstiden var 7 uker og resultatet viste en signifikant forskjell mellom behandling- og kontrollgruppe når det blant annet gjaldt tilbakefall til alkoholmisbruk under oppfølgingsperioden (8).

I følge Andersson (8) gis undersøkelser et helhetlig bilde av at abstinensproblemer minker under akupunkturbehandlingene og at mekanismen bak effektene relateres sammen med frisetting av endogene opioider. Konsentrasjonen av endogene opioider øker i cerebrospinalvesken etter elektroakupunktur, og ifølge Andersson (8) er det dette som gjør at abstinensproblemene minsker etter akupunktur.

TINNITUSBEHANDLING

En undersøkelse gjort i Kalmar viste svært gode resultater på pasienter med vanskelig tinnitus der 56 % av pasientene oppnådde positive endringer. I studien inngikk 57 pasienter der 31 var kvinner og 26 menn. Det var kun pasienter med vanskelig grad av tinnitus som fikk delta i studien. Utredningen i undersøkelsen omfattet utenom en nøye anamnese og otoskopi, også audiologisk karlegging med tonaudiogram, i noen tilfeller talaudiogram, stapediusrefleksmåling samt hjernestammeaudiometri (BRA= brainstem repsonse audiometry). Resultatet av undersøkelsen kunne deles inn i tre grupper, der den ene gruppen bestod av 15 stykker uten noen effekt og den andre gruppen med uspesifik effekt på tinnitus men økte effekter innen bedre søvn, bedre humør, mindre smerter og spenning samt økt selvtillit. Den siste gruppen bestod av 32 pasienter som hadde fått spesifik effekt på tinnitus ved at den hadde eliminert, redusert eller blitt forandret (7,14).

KONKLUSJON

Mange undersøkelser i denne litteraturstudien tyder på at akupunktur er en billig, enkel og sikker behandling, der man til nå har sett at effektene er komplekse. Akupunkturen som behandlingsform burde kunne utvikles mye mer innom helsevesenet og jeg anser derfor at det er meget viktig med mer forskning for å undersøke akupunkturens virkningsmekanismer og bruksområder.

BILAG 1

DIAGNOSER EGNET FOR AKUPUNKTURBEHANDLING IFØLGE ET INTERREGIONALT MØTE I 1979.

Øvre respirasjonsbane :

• Akutt bihulebetennelse
• Akutt høysnue
• Vanlig forkjølelse
• Akutt halsbetennelse

Respirasjons systemet:

• Akutt bronkitt
• Astma bronkiale

Øye problemer:

• Akutt hinneinflammasjon
• Sentral netthinneinflammasjon
• Myopi hos barn
• Grå stær uten komplikasjoner

Munn problemer:

• Tannverk
• Smerter etter å ha trukket tann
• Tannkjøttinflammasjon
• Akutt eller kronisk svelgeinflammasjon

Gastro- intestinale problemer:

• Spasmer av matstrupen og øvre magemunn
• Hikke
• Gastroptos
• Akutt og kronisk magekatarr
• Hyperaciditet i magen
• Kronisk tolvfingertarmsår- smertelindring
• Akutt og kronisk tykktarmsinflammasjon
• Akutt bassilær rødsot
• Obstipasjon
• Diaré
• Paralytisk ileus

Nevrologiske og muskeloskeletale probelmer:

• Hodepine
• Migrene
• Trigeminusnevralgi
• Ansikts lammelser – i tidlig stadium ved 3. -6. måned
• Lammelser etter slag
• Sequele etter polio- i tidlig stadium før 6. måned
• Méniére´s sykdom
• Nevrogenetisk blæredysfunksjon
• Nocturnal eneuresis
• Frozen shoulder
• Lateral epicondylitt- tennisalbue
• Isjas
• Lumbale ryggsmerter
• Osteoartritt

BILAG 2

SCHEMATIC DIAGRAM OF THE GATE CONTROL THERORY OF PAIN

From Pain Mechanism: A new theory by R. Melzack and P.D. Wall, Science, 150;971-979 (1965).

Ref. I Clinical acupunkture av Jayasuryia (1)

REFERANSELISTE

• Jayasuryia, A. Clinical Acupuncture. Sri Lanka: Tilaka Press, 1979.

• Lotelius- Lõwbeer, A. Svensk Akupunktur- kompendium. Stockholm:Gripentryck AB.1990.

• Essentials of chinese acupuncture. Bejing: Foregn languages press, 1980.

• Sãllstrõm, S. Kjendahl, A., Østen, PE., Kvalvik, Stanghelle, J., Borchgrevink, CF. Akupunkturbehandling ved hjerneslag i subakutt fase. Norsk Lægeforening. 115(23);2884-2887.

• Broch, OJ., Gogstad, A., Humerfelt, S.Akupunktur, kvalitetskontroll og etikk. Norsk Lægeforening. 1993;113(14):1758.

• Andersson, S. Akupunktur for behandling av astma. Nordisk medisin. 1992;107 (4):115.

• Worland, EP. Hãlsa. 1991;6:38-42.

• Andersson, S. Med mer utbildning kan akupunktur anvãndas som kompliment ved behandling av sjukdom. Lãkartidningen. 1992;4:89 (10): 785-792.

• Johansson, K. Akupunktur hjãlper strokepatienter – Katarinas resultat fõrvånar lãkarna. Vårdfacket. 1993;25;17(6):26-27.

• Andersson, S. Kommentar til akupunktur vid astma. Lãkartidningen. 1992;89(24);2177.

• Wu, MT., Xiong, J., Yang, PC. M fl. Acupuncture modulating the limbic brain detected by functional MR imaging. Neuroimage. 1997;5:15.

• Wyon,Y.,Lindgren,R.,Hammar, M., Lindberg T. Akupunktur mot klimakteriebesvãr? Lãkartidningen. 1994;91 (23);2318-2322.

• Norheim, AJ., Fønnebø, V. Komplikasjoner ved akupunktur. Norske Lægeforeningen. 1996;116 (9);1153.

• Gottberg, L. Akupunktur ved astma ? Långtidsstudie borde få avgõra. Lãkartidlingen. 1992;89 (24);2177.

• Lindholm, S., Berg, S., Larsson, B., Hybbinette, JC. Akunktur vãrdefullt behandlingsarternativ vid tinnitus. Lãkartidningen. 1991;88 (10);847-849.

• Christensen, PA., Larusen, LC., Taudorf, E., Sørensen, SC., Weeke, B. Akupunktur til astmapasienter. Legeskrift Laeger. 1986;5;5:241-3.

• Takisima, T., Mue, S., Tamura, G., Ishihara, T., Watanabe, K. The bronchodialting effect of acupuncture in patients with acute asthma. Ann allergy. 1982;48:44-9.

• Ballegaard, S., Jensen , G., Pederson, K., Nissen,. WH. Acupuncture in severe stable angina pectori: A randomized trial. Acta Med Scand. 1986;220:307-13.

• Johansson,K., Lindgren., I., Widner, H., Wiklund, I.,Johansson BB. Can sensory stimuation improve the functional outcome in stoke patients? Neurology. 1993;43:2189-2192.

• Hu, HH., Chung, C., Liu, TJ. M fl. A radomized controlled trial on the treatment for acute parital ischemic stroke with acupunkture. Neuroepidemiology.1993; 12(2):106-13.

• Shyu, BC. Endorphin mechamism and physical exercise: An attemt to explain physiological mechanisms underlying acupuncture and exercise. Department of Physiology -University of Gõteborg, Sweden, 1986.

• Hoffmann, P., Jonsdottir, IH., Thorén, P. Activation of different opoid systems by muscle activity and exercise. News physiology. 1996;11:223-228.

• Andersson, S. Behandling med sensorisk stimulering (akupunktur) vid sjukdom (sammanstãllning av forskningsresultat); Socialstyrelsen, 1991.